Kan noen hjelpe meg?

Jeg har et visst håp om å få gitt ut innholdet i denne bloggen i bokform, men det er megetvanskelig å få til dette. En ting jeg trenger, er en anbefaling eller en støtteerklæring fra noen som bruker bloggen. Er det noen som kan tenke seg å gi noe slikt?

Matematikktalenter i skolen - hva med dem?

Min gode venn og tidligere kollega, Einar Jahr. har skrevet en ny bok med tittelen i overskriften, hva med matematikktalentene i skolen?

Myndighetenes løsning har vært å la dem regne videre, på pensum i høyere klasser, eller i videregående skole. Jahr mener at de flinke elevene skal jobbe med fordypning og problemløsning, ikke akselerasjon inn på høyere trinn. Jeg kan ikke være mer enig! Dette er helt i tråd med den filosofo jeg har presentert tidligere, o gjeg har prøvd det ut i praksis, med stort hell!

Boka anbefales på det varmeste!

Einar Jahr selv skriver dette:

27.-29. mai var jeg på en fagdidaktikk-konferanse i Helsingfors (NOFA 5) og deltok på en parallellsesjon om matematikktalentene i skolen, som jeg har skrevet et kapittel om i en bok som Cappelen har gitt ut. Jeg argumenterer for berikelse framfor akselerasjon, dvs. at de talentfulle elevene skal arbeide med å fordype seg i det klassen holder på med i stedet for å få matematikk på høyere klassetrinn. Jeg kjenner en 9.-klassing som tok 9.-klasseeksamen i fjor med karakter 6. I år har han arbeidet med 10.-klassepensum, men har ikke hatt en eneste time undervisning i matematikk. Nå har skolen hans endret reglementet, slik at han ikke kan ta 10-klasseeksamen i år, men må ta 9.-klasseeksamen om igjen. Han kan nemlig ikke ta 10.-klasseeksamen to ganger, i tilfelle han bare fikk 5 i år. Slik kan det bli når skolen ikke har annet å tilby talentene enn akselerasjon.
Det er flere grunner til å foretrekke berikelse:

• Elevene skal møte hele mennesker i sin skoletid; ikke bare dem som presterer likt med dem selv.
• Talentene skal venne seg til å la sitt talent komme også andre til gode.
• Talentene skal møte en rikere matematikk enn den som er ment for alle. Det blir for tynt om de får det samme som de andre, bare litt tidligere.
• Berikelse for talentene krever ikke mye ekstra tid av skolen, bare kompetanse.
• Egne grupper for talentene kan dannes utenom skolen, slik som i idrett. Idrettstalentene tas ikke ut av klassen i gymtimene!

Disse kulepunktene er hovedinnholdet i mitt kapittel i boka; i tillegg gir jeg eksempler fra forskjellige klassetrinn.

Den 9.-klassingen jeg skriver om, er Hildes sønnesønn Christopher. Han har hatt en del fravær i det siste på grunn av infeksjon i en nedgrodd tånegl og en mislykket operasjon. Nå har matematikk"læreren" hans stilt ultimatum om at han må ta 9.-klasseprøven, "ellers gir jeg deg en femmer"! Jeg tror jeg vil spørre om dokumentasjon for denne femmeren, som skal annullere sekseren fra i fjor! Jeg kunne ha lyst til å anmelde skolen for brudd på opplæringslova, der det står:

§ 1-3.Tilpassa opplæring og tidleg innsats

Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.

En meget kortfattet oppsummering

Jeg har egentlig sluttet å skrive nye ting på denne bloggen for lenge siden, men fikk lyst til å lage en kort oppsummering:

1. Det aller viktigste prinsippet i matematikkundervisning er å anspore elevene til å tenke selv. De skal bli problemløsere, tenkere og selvstendige mennesker, ikke kopister! Dette medfører blant annet at elevene må anstrenge seg. Det hele er akkurat som med idrett - uten hardt arbeid, kommer du ingen steder! Kunsten blir derfor å komme i en situasjon der arbeidet gir belønning i form av mestringsfølelse. Dette er den suverent beste form for motivasjon.

2. Det er ganske sikkert mulig å bruke ulike angrepsmidler for å oppnå dette, men min formening er at systematisert problemløsning som metode, er den beste metoden.

3. Elever må få imidlertid hjelp til å tenke riktig. Det er en feiloppfatning å tro at de kan tilegne seg matematikken på egenhånd. Faren for misforståelser og feiloppfatninger er altfor stor. (Det er her diagnostisk undervisning kommer inn som et viktig tiltak.)

4. Jeg mener også at såkalt konfronterende undervisning er et nødvendig virkemiddel. Feiloppfatninger og misforståelser skal fram i dagen og brukes konstruktivt.

5. Dette foregå best i åpne diskusjoner i en klasse eller større gruppe, der alle drar veksler på hverandres innsikt og kunnskap. Læreren skal være diskusjonsleder og den faglige autoriteten! Dette er grunnen til at jeg mener at den beste arenaen for god undervisning er gammeldagse klasser. Forestillingen om at man må ha færrest mulig elever tilstede, slik at "alle kan få den hjelpen den trenger", er etter min mening kunnskapsløst politikerprek.


P.s. Jeg hadde håpet å få trykt det stoffet som ligger på denne bloggen i bokform, men det er visst ikke bra nok.La meg få komme med et motangrep: mange av de metodene som folk er så glad i, bærer preg av å være fikse løsninger - en slags vidundermedisin der elevene skal få matematikken gratis, uten å måtte anstrenge seg. Derfor tillater jeg meg å være litt skeptisk til mye av det.