Prosentregning på regneark

De elektroniske regnearkene har en innebygd funksjon som gjør om tall til desimaltall når du skriver prosenttegn bak et tall. Dette synes ikke på skjermen, men beregningene utføres ved hjelp av desimaltallene. Dersom vi skriver inn en del prosenttall i regnearket, kan de se slik ut:

Men hvis du merker området og ber programmet vise ”Formelredigeringsmodus” (under rullegardinmenyen ”Verktøy”), vil området A1:B3 på regnearket se slik ut.

0,01	0,5
0,1	0,75
0,25	1

Vi skriver inn opplysningene fra eksempel 2 over i regnearket og lar programmet utføre beregningene for oss. Det kan for eksempel se slik ut:

Dersom vi ser på dette i formelredigeringsmodus, ser det samme området av arket slik ut:

Arv:	1000000	kr
Din avdøde mors andel:	0,5
Din del av dette:	0,25
Du arver:	=B1*B2*B3	kr

Vi ser at prosenttallene er gjort om til desimaltall, og at det totale arvebeløpet er multiplisert med disse desimaltallene. Man trenger ikke selv å gjøre om prosenttallene til desimaltall, for regnearket gjør det for oss. Både for skoleelever og voksne kan dette være lettvint, og man trenger jo ikke forstå mekanismene som regnearket benytter seg av, for å kunne bruke det på en fornuftig måte. Men dersom ønsket er å forstå prosentregning, kan det være greit å vite dette.

Å finne hvor mange prosent et tall utgjør av et annet er svært enkelt på regneark, dersom man bruker brøkdeler som utgangspunkt. Man bare dividerer tallene med hverandre og formaterer cella til å skrive resultatet som prosent. Vanligvis kan man gjøre dette bare ved å trykke på en egen %-knapp på formateringslinja. Ved hjelp av andre knapper kan du bestemme antall desimaler. Formateringslinja er den fjerde ovenfra på figuren under.

I celle B3 er det ganske enkelt skrevet = 17/53 (alle utregninger i Excel må startes med et likhetstegn).

Å regne med gjentatte prosentvise endringer er veldig greit på regneark. Det enkleste er å vise et par eksempler.

Eksempel 1. Rentesrente

I eksempelet under er det beregnet hva verdien av 100 000 kr har økt til etter 15 år med en fast rente på 4,30 % per år.

I formelrevisjonsmodus ser oppsettet slik ut:

Vi ser at vi fritt kan endre på verdiene, og regnearket vil automatisk regne om igjen på grunnlag av disse endringene.

Eksempel 2. Prisstigning

La oss tenke oss at vi i løpet av en åtteårsperiode har hatt en prisstigning slik som vist i regnearket under. Vi beregner samlet prisstigning og gjennomsnittlig prisstigning per år.

I formelrevisjonsmodus ser det slik ut:

Tallberegningene blir slik:

Vanligvis brukes begrepet prisindeks. Da setter man prisene i et valgt år lik 100. Dersom prisene stiger med for eksempel 2 % året etter, stiger prisindeksen da til 102. Dette tilsvarer tallet (1+p %) i formlene over. Indeksen akkumulerer prisstigningen, slik at man hele tiden kan se samlet prisstigning siden startåret ved å trekke fra 100 fra gjeldende års prisindeks. Dette ligger imidlertid utenfor det vi skal behandle i denne boka, så temaet forlates her.