Forskjellene i skolen øker. Undervisningsmetodene bidrar trolig til dette.

Forskere fra NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) har lagt fram en rapport som forteller at forskjellen mellom elever i norsk skole har økt etter innføring av Kunnskapsløftet i 2007. Det finnes ingen enkel forklaring på hvorfor det har gått slik. Årsakssammenhengen er trolig komplisert og mangesidig. Personlig føler jeg meg likevel nokså trygg på at det i løpet av det siste kvarte århundret har grodd fram en undervisningsfilosofi som bidrar til et slikt resultat, som ble forsterket gjennom både L96 og LK07. I mønsterplanen av 1987 ble det lagt stor vekt på samarbeid mellom elever og mellom andre parter i skolen. Samarbeidsevne ble framstilt som avgjørende viktig for deltakelse i arbeidslivet. En slik vektlegging måtte nødvendigvis føre til vektlegging av kollektive arbeidsformer, slik som gruppearbeid, prosjektarbeid, samtidig som det tradisjonelle klasseromsarbeidet fortsatt kunne ha en sentral rolle.

I normalplanene av 74 og 87 (med en midlertidig forsøksplan i 1985) brukte man begrepet differensiering, når man snakket om å legge opp til en undervisning som flest mulig elever kunne ta del i. Med L97 ble dette begrepet erstattet med tilpasset undervisning, samtidig som vi fikk en generell innledning på læreplanen som la hovedvekten på menneskers individuelle egenskaper og ferdigheter. Et resultat av dette, var at man la større vekt enn før på det individuelle. Dette skjedde på bekostning av idealet om å fremme samarbeid i skolen. Undervisningsfilosofien ble endret. Da Kunnskapsløfet ble lagt fram, hadde denne trenden forsterket seg. Det hele toppet seg for noen år siden, da vi fikk krav om individuelle undervisningsplaner for alle elever. Et annet resultat er et nærmest umettelig krav om økt lærertetthet. Omtrent alle som uttaler seg om skole i dag, uttrykker krav om større lærertetthet. Forskning viser imidlertid at dette er et altfor lettvint standpunkt. Skoleprestasjonene er ofte langt høyere i land med vesentlig lavere lærertetthet enn her i Norge. Dessuten er det nærmest utenkelig rent økonomisk både å tilfredsstille kravene om så stor lærertetthet som mange ønsker seg, å gi lærerne en anstendig lønn, samt å utdanne nok kvalifiserte lærere.

Man bør ikke forundre seg over at vektlegging av individuelle læringsformer fører til større ulikhet og til at foskjellene mellom elever fra hjem med ulik utdanningsbakgrunn øker. I et slikt regime vil nødvendigvis stimulanser og hjelp i hjemmet bety mye, og det er selvfølgelig slik at barn fra akademikerhjem eller fra hjem med store ambisjoner på barnas vegne, blir vinnere.

Erfaringer fra matematikkfaget

I den forskningsbaserte matematikkdidaktikken står de kollektive undervisningsformene meget sterkt. Det er problembasert undervisning, der elever får samarbeide om løsninger, legge fram forslag og være med å diskutere dem, og der læreren er en faglig autoritet som kan sette ting i sammenheng, avsløre og avklare misforståelser og skape helhet, som med styrke anbefales. Det er nettopp slike undervisningsformer som omtales i de to manusene jeg har lagt ut i denne bloggen. Jeg er overbevist om at dette er en riktig vei å gå, og jeg har mange tiårs erfaring som støtter et slikt syn.

Vektleggingen av slike undervisningsformer er meget godt begrunnet, både teoretisk og praktisk. Det finnes flere slike begrunnelser i de to nevnte manusene. Praksis viser at typiske effekter er følgende:

-          De flinke får utfolde seg uten at det går ut over de svakere.

-          De svake har større utbytte av dette enn individualiserte opplegg.

-          Det sosiale miljøet styrkes.

-          Man klarer seg med en rimelig grad av lærertetthet, slik at kostnadene holdes på et overkommelig nivå.

Det er imidlertid en del forutsetninger som må være til stede, dersom man skal lykkes i å skape en god undervisning. Èn slik forutsetning er at man makter å skape en god klassekultur og å gi elevene både ansvarsfølelse overfor det som foregår og å gi dem eierfølelse overfor aktiviteten i klassen. En annen forutsetning er at lærerne har en fundamental forståelse av den grunnleggende matematikken. Manusene i denne bloggen er ment som et bidrag til å skape slik forståelse. Dessverre er dette mangelvare blant norske lærere.

Mitt håp hadde vært å få gi ut de to manusene i bokform, men det har vært umulig. Norske forlag er ikke interessert i slikt fagstoff.