Et sentralt mål i matematikkundervisningen i de første barneskoleårene er å bygge opp tallfølelsen. Like viktig er det å venne elevene til en arbeidsmetodikk som både skaper interesse for faget, som gir gode arbeidsvaner og som er nyttig på lang sikt. Sentrale prinsipper er følgende:
§ Å bygge opp forståelse og innsikt i sammenhenger er viktigere enn drill av regneteknikk, men disse to aspektene ved faget er ikke motsetninger. Det er snarere slik at de utfyller hverandre.
§ Læringen må ta utgagnspunkt i elevenes erfaringer og forhåndskunnskaper, men målet for opplæringen er avkonkretisering og abstrahering.
o På småskoletrinnet er telling og regning med rene tall både et mål og en metode.
o Hoderegning må prioriteres.
§ Olof Magnes prototyplæring bør være retningsgivende for undervisningen.
§ Arbeid med problemløsing skal være et bærende prinsipp i undervisningen. Det bør legges vekt på arbeid med problemer som illustrerer viktige faglige momenter.
§ Misforståelser er uunngåelige. Dersom de ikke avsløres og avklares, vil de leve videre og utgjøre sperrer for videre læring.
§ Å feile er ikke skam, og feil bør ikke skjules. Feilene bør diskuteres og brukes konstruktivt.
§ Læreren skal være en faglig autoritet. Dette krever at læreren har dyp innsikt i grunnleggende matematikk[1].
§ Samhandlingen mellom lærer og elever skal preges av dialog og debatt. Læreren bør fungere som en ”preses inter pares” (den første blant likverdige), men også være den faglige autoriteten som forklarer og viser sammenhenger i matematikken.
§ Lærerens oppgave er
o å gi elevene gode problemer å arbeide med
o å kjenne til de vanligste misforståelsene og være på søk etter feil og misforståelser hos elevene
o å konfrontere klassen med slike misforståelser, lede diskusjoner om dem og få forklart hvorfor tenkningen er feil og hvordan det heller bør tenkes
o å synliggjøre ulike løsningsmetoder og sørge for at de blir diskutert og kommentert
o å synliggjøre og forklare sammenhenger i matematikken og å sette det som skal læres inn i en teoretisk ramme.
§ Det bør veksles mellom individuelt arbeid, arbeid i grupper og arbeid i plenum.
o Det individuelle arbeidet bør inneholde tid til drill av ferdigheter, men også tid til problemløsing.
o Utgangspunktet for gruppearbeid bør være at elevene har behov for å diskutere problemer med hverandre. Et gruppearbeid der elevene bare sitter ved siden av hverandre, er i virkeligheten individuelt arbeid. Ideelt sett kan en problemløsingssekvens starte med individuelt arbeid, men at elevene går sammen i grupper etter hvert.
o Også elever som klarer å løse problemene på egenhånd bør delta i gruppearbeid. De vil være nyttige som diskusjonspartnere og hjelpere for gruppemedlemmer som ikke har klart å løse problemet. Dette er i tråd med Vygotskys syn på læring.
o Arbeidet i plenum skal være preget av
ê forslag til løsninger
ê diskusjon av ulike forslag
ê synliggjøring av sammenhenger
ê oppbygging av teoretisk forståelse
§ Fordeling av tid til individuelt arbeid, gruppearbeid og arbeid i plenum vil variere, men som en grov mal kan man si at 10 – 20 % av tiden brukes individuelt, 20 – 30 % til gruppearbeid, og at omkring 60 % av tiden brukes i plenum.
Dersom disse prinsippene følges, bør man ha gode forutsetninger for å lykkes med en god matematikkundervisning.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar