To ulike grunnsyn med sammenfallende konklusjoner

I England forsøkte man på nitten åttitallet å kartlegge hvilke kunnskaper unge arbeidstakere måtte ha med seg inn i arbeidslivet. Man nedsatte en kommisjon under ledelse av Wilfred Cockroft. Deres konklusjoner er publisert i en rapport, som naturlig nok kalles Cockroft-rapporten.

            Cockroft mente at alle kan lære matematikk. Han hevdet at det er en myte å tro at det kreves spesielle evner for å kunne lære matematikk, men han sa også at det aldri vil bli lett å undervise faget. Å lære matematikk krever dessuten hardt arbeid og øving, men lærerne må sørge for at ingen opplever gjentatte nederlag i faget. Ut fra dette, og ut fra kommisjonens undersøkelser, kom han fram til ønsket om et minimumspensum som skulle være felles for alle elever. Konklusjonene bygger på uttalelser fra skoler, ulike typer bedrifter og fra enkeltpersoner. En punktmessig liste over hans pensumforsalg ser slik ut:

§  Tall

§  Penger

§  Prosent

§  Bruk av kalkulatorer

§  Tid

§  Måling

§  Grafer og billedmessige framstillinger, herunder tabeller, flytkart, forsikringstabeller og så videre.

§  Rombegrepet (plan- og romgeometri)

§  Forhold

§  Statistiske begreper

§  Bruk av datamaskiner. Enkel programmering bør være med.

Et slående trekk er at algebra er utelatt. Hans arbeid begynner å bli gammelt, slik at en del elementer som har kommet inn i skolematematikken i senere år, er ikke omtalt. Vi ser at sannsynlighetsregning ikke er nevnt, og han har heller ikke med slike ting som symmetri og tesseleringer. Han anbefaler fortsatt bruk av passer og linjal, men er såpass moderne at han anbefaler bruk av moderne datateknologi.

Nel Noddings er amerikansk psykolog. Hun er svært kritisk til påstander om at samfunnet er avhengig av at flest mulig kan mest mulig matematikk. Hun sier at de fleste jobber i dag stiller lavere krav til kunnskaper i matematikk enn før. Hun stiller seg også tvilende til at samfunnsøkonomien er avhengig av at flest mulig kan matematikk. Det finnes ikke noe bevis på at de som har gode kunnskaper i matematikk er mer produktive enn andre, sier hun.

Hun mener likevel at noe matematikk er nødvendig å kunne for alle, slik som

statistikk, bruk av komputere og kalkulatorer og elementær aritmetikk. Hun er også enig med dem ønsker også å finne pedagogiske metoder som engasjerer elevene og gir dem tro på seg selv som tenkere og problemløsere. Men hun mener kravene er så elementære at det ikke er fornuftig å kreve obligatorisk matematikk ut over barnetrinnet.

Noddings hevder videre at matematikkfaget er preget av en giftig pedagogikk. Hun er også svært kritisk til reformpedagogikken. Barn burde få lære matematikk ut fra sine egne behov og ønsker, hevder hun. Didaktikere ønsker å føre elever inn i en matematisk tankeverden, sier hun. Noddings ønsker også det, men mener dette målet må begrenses til de som har spesiell interesse av faget. Matematisk tenkning og aktivitet bør ikke være det samme for alle. Videre sier hun at elever bør lære noe om matematikkens rolle i kulturen; som teknologisk, sosiologisk og politisk faktor. Hovedmålet med skolen er å sette elevene i stand til å gjøre velfunderte valg og å ta ansvar for seg selv. Diskusjoner om matematikkens vesen og samfunnsrolle bør begynne i ungdomstida. Elever bør lære noe om matematikkens rolle i kulturen; som teknologisk, sosiologisk og politisk faktor. Hovedmålet med skolen er å sette elevene i stand til å gjøre velfunderte valg og å ta ansvar for seg selv.

På tross av svært ulike filosofiske tilnærminger er det stort sammenfall mellom Noddings og Cockrofts anbefalinger:

§  Begge ønsker et begrenset kjernepensum.

§  Begge mener det er riktig å lære videregående former for matematikk i tilknytning til praktisk anvendelse.

§  Begge mener at rent teoretisk matematikk er interessant for noen få.

Det interessante i vår sammenheng, er at hele det grunnpensum de snakker om, er dekket, eller i det minste påbegynt, i barneskolen.